Buskerud Ap i medvind på meningsmåling!

En meningsmåling utført for Drammens Tidende og Laagendalsposten gir Arbeiderpartiet en oppslutning på 36,3 % og fire stortingsmandater i Buskerud. Dette er en fremgang på 4,1 % i forhold til forrige fylkesmåling.

Målingen viser at Buskerud Arbeiderpartis mål om fire stortingsrepresentanter og et resultat på nivå med brakvalget i 2005 er innen rekkevidde. Da gikk vi frem 8,7 % til 36,2 %.

Ap vil redde leksehjelpen i Buskerud!

I august 2007 tok Arbeiderpartiet initiativ til at det skulle startes tilbud om leksehjelp for elevene ved de videregående skolene i Drammen, Hønefoss og Kongsberg. Målsettingen var at leksehjelp skulle forebygge frafall og bidra til faglig utvikling hos de som ønsket slik hjelp. Uavhengig av deres faglig ståsted og veiledningsbehov. Etter sonderinger var det Røde Kors som ble valgt til samarbeidspartner for prosjektet.

På kort tid bygget de opp et imponerende ”hjelpekorps” bestående av blant annet: lærere, næringslivsansatte med bakgrunn i realfag, sivilingeniører, pensjonister, lege, høyskolestudenter, ingeniører, pensjonerte lærere og professorer som ivrer etter å bistå de kunnskapstørste elevene. Resultatene fra leksehjelpsprosjektet er så langt jeg har klart å bringe i erfaring gode og svært positive.

Dessverre kan det se ut til at mangelfull oppfølging av prosjektet fra fylkeskommunens side kan medføre at tiltaket avvikles før hovedutvalget for utdanning får seg forelagt en evalueringsrapport og mulighet til å gjøre ordinære vedtak om videreføring.

En midlertidig nedleggelse vil sette prosjektet tilbake nesten til start i forhold til rekruttering og skolering av frivillige. Det ville være svært uheldig. Derfor vil jeg i morgen foreslå at hovedutvalget gjør en ekstraordinær bevilgning for 2009 slik at leksehjelptiltaket kan videreføres, og at det fremlegges en evalueringsrapport tidlig til høsten.

Selv om vi avventer evalueringsrapporten for endelig konklusjon i forhold til organiseringen av leksehjelpen er det ingen hemmelighet at vi i Arbeiderpartiet ønsker permanente leksehjelptilbud for alle elever i den videregående skolen og at opptrappingsplan for dette bør innarbeides i budsjettet fra 2010.

Norge et fristed for Talibanforbrytere?

Allmennhetens tillit til myndighetenes flyktninge- og asylpolitikk er helt avgjørende for en vellykket integreringspolitikk og et velfungerende flerkulturelt samfunn. Derfor er det dramatisk når denne viktige tilliten utfordres av saker som den siste ukens historier om asylanter med tilknytning til Taliban i Afghanistan.

VG og NRK har fortalt nye kapitler i den utrolige historien om den tidligere visehelseministeren i Talibanregimet som for tiden bor i Drammen. Mannen skal for en del år tilbake ha fått både økonomisk hjelp og hjelp til å få familien sin til Norge mot å gi Politiets overvåkingstjeneste (POT) og andre lands sikkerhetstjenester opplysninger til bruk i ”kampen mot terror”. Var justisminister Odd Einar Dørum (V) klar over dette? Nå mener Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i følge NRK at den tidligere Taliban-toppen skal ha drevet «opplæring av muslimske ungdommer her i landet som PST mener har planlagt terroraksjoner.» Historien om talibanministeren i Drammen har også andre triste og til dels oppsiktsvekkende sider som jeg skal la ligge i denne sammenhengen.

Aftenposten har fortalt historien om en ”selverklært Taliban torturist» som skal ha fått innvilget asyl av Utlendingenemda (UNE) etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde besluttet at mannen skulle sendes tilbake til Kabul.

Spørsmålet mange med rette stiller seg etter å ha lest disse sakene er selvfølgelig:
Er det virkelig mulig at Norge tar i mot og beskytter krigsforbrytere og angivelige terrorister med Talibantilknytning? Samtidig som vi sender våre unge soldater på risikofylte oppdrag i ISAF styrken i Afghanistan for å beskytte befolkningen og lokale myndigheter mot Taliban og al-Qaida? Og dersom dette faktisk skjer, er det i tråd med offisiell norsk politikk?

Til det siste spørsmålet er svaret klart nei. Regjeringens asyl og flyktningepolitikk bygger på de internasjonale rettsprinsipper som er uttrykt gjennom menneskerettighetserklæringen og flyktningkonvensjonen. Og Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen slo onsdag klart fast at folk som har begått krigsforbrytelser er ekskludert fra å få asyl i Norge.

Likevel er det slik at i tilfeller der der asylsøkerne står i fare for å få dødsstraff for sine gjerninger hvis de blir returnert står myndighetene i fare for å bli sittende med nye «Mulla Krekarer». Det vil si utviste asylsøkere som ikke er returnerbare. Dette er et åpenbart problem som i ytterste konsekvens kan føre til at forbrytere får opphold i Norge og unnslipper straff for sine ugjerninger. Det er en svært dårlig løsning. Norge burde vurdere å innføre en form for forvaring av slike asylanter. Samtdig bør det arbeides videre med å få etablert en internasjonal straffedomstol for krigsforbrytere.

Det første spørsmålet vil bli besvart først når Arbeids- og inkluderingsministeren mottar svar fra UDI som har fått i oppdrag å redegjøre nærmere for saken. Viser det seg at opplysningene stemmer står vi etter min mening ovenfor en skandale. For da er enten er regelverket brutt, eller så er regelverket for dårlig. Spørsmålet da blir hvem har ansvaret for det som har skjedd?
Uansett årsak og ansvarssammenheng mener jeg i likhet med regjeringen at det nå er på sin plass å vurdere UNE sin funksjon som klageorgan i asylsaker.

Gangen i en asylsak er omstendig og tidkrevende. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens organisering sikrer en god nok prosess. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se på hvordan klagesaksbehandlingen i utlendignsforvaltningen bør organiseres og hvordan sentrale hensyn som muligheten for politisk styring, rettssikkerhet, rask og effektiv saksbehandling og legitimitet skal ivaretas på en best mulig måte. Utvalget skal i følge mandatet ha sluttført sitt arbeid innen 1. november 2010. Jeg mener at de sakene som nå er kommet på bordet reiser spørsmål om dette arbeidet bør forseres.